Innspill til ny havbruksstrategi

Lakseklyngen sendte 3. mars 2021 et innspill til en ny havbruksstrategi til Nærings- og fiskeridepartementet. Innspillet formidler to hovedbudskap fra klyngen.

For det første – oppdrettsaktiviteten trekker nordover. Det krever økt FoU-innsats og økt regional samhandling bl.a i saksfelt om driftsformer, arealbruk, kystsone- og næringsplanlegging. Det fordrer sterk involvering og samarbeid med og mellom vertskommuner og andre regionale myndigheter. Fra vertskommunene uttrykkes det ofte at de må få noe igjen for å tilrettelegge for havbruksaktørene. Havbruksfondet har i så måte bidratt til dette. Men en vekststimulering kan også bestå av nye driftsformer, nye teknologiske løsninger og utvidet næringssamarbeid mellom fiskeri og havbruk som øker verdiskapningen lokalt.

Det andre temaet er produksjonsområde-tenking. Fortsatt vekst i lakseoppdrettsnæringen forutsetter at hele produksjonsområdet beholder grønt lys i det nasjonale Laksens hus - Lakseklyngenforvaltningssystemet. Laksenæringen er derfor gjensidig avhengige av hverandre. Det krever et felles kunnskapsgrunnlag som ivaretar hele produksjonsområdet på tvers av kommunegrenser, og gode modeller for samhandling både internt mellom lakseoppdrettere og overfor kystfiske-, villaks- og andre berørte nærings-, miljø- og samfunnsinteresser i kystsonen.  Bærekraftig vekst ivaretas best når hele produksjonsområdet sees under ett, der en fordeler bidrag og belastning på en slik måte, at veksten kommer hele området samlet til gode.

Bærekraftig vekst i havbruk er og vil bli underlagt flere krav, styrt både av nasjonale sektormyndigheter, lokale nærings- og samfunnsinteresser og globale miljøkrav. Derfor er det et stort behov for å få fram et utvidet kunnskapsgrunnlag og plattform for samhandling i kystsonen som forener målet om vekst med bærekraftig sameksistens. Lakseklyngen jobber med dette som mål.  Det søkes gjennomført som et nytt pilotprosjekt med bred forankring – politisk, i FoU-miljøer, i fiskeriene og i oppdrettsnæringen.

Strategier for 2021-2030

Klyngen påbegynte i 2019 en svært omfattende og suksessfull strategi- og foresight-prosess som ble sluttført i 2020.  I denne prosessen deltok 49 personer, herunder egne medlemmer samt viktige eksterne næringer, fagmiljøer, samarbeidspartnere og forvaltning. Strategiprosessen beskriver flere sentrale framtids-scenarier som både belyser spennende muligheter og kritiske utfordringer. Til disse følger det fire sjøkart/veivisere som hver på sine områder synliggjør mulige initiativ og tiltak. Disse vil få en sentral plass i oppfølgingen av klyngens videre mål og strategi om bærekraftig sameksistens.

Det innebærer en utvidelse av virksomheten både geografisk og tematisk. Geografisk vil virksomheten bli utvidet til å dekke de tre nordligste produksjonsområdene i norsk havbruksforvaltning (PO 11, 12 og 13) som dekker nordlige deler av Troms fra Kvaløya, Vest-Finnmark og Øst-Finnmark.

Samtidig skal virksomheten også utvides tematisk, der sameksistens, miljø og bærekraft vil ha særlig høy prioritet. Dette har ledet til at klyngens medlemsmasse er utvidet fra 2021 både med deltakelse fra oppdrettsnæringen og kystfiskere. Det vil bl.a. styrke arbeidet i saksfelt som berører kystfiske og oppdrett bl.a. mht. viktige gytefelt og fiskeriområder i nord.     Denne regionen er særlig viktig fordi det er ett områder med en svært stor og voksende lakseoppdrettsnæring. Samtidig er det et stort og viktig ressurs- og næringsområde, bl.a. for:

i) fjord-, kyst- og havfiske
ii) annen voksende marin oppdrett, bl.a. torskeoppdrett, tang og tare dyrking
iii) store nasjonale laksevassdrag med viktige villaksbestander
iv) betydelig marin turistnæring og fisketuristanlegg spesielt
v) andre miljø- og samfunnsinteresser knyttet til bruken av kystsonen, her under også sjøsamiske interesser der Sametinget som assosiert klyngemedlem og sjøsamisk fisker-organisasjon er viktige parter

De fire sjøkart fra strategiprosessen er viktige veivisere for klyngens tematiske og faglige utvidelse av virksomheten de kommende år. De reiser følgende spørsmålsstillinger:

  1. Hvordan bidra til en samordnet kystsoneplanlegging og samlet arealforvaltning i innenfor et produksjonsområde basert på sameksistens?
  2. Hvordan foregripe klimaendringer og politiske pålegg om CO2-kutt og gjøre et produksjonsområde til modell for bærekraftig oppdrett?
  3. Hvordan kan klyngen forberede seg på at havbruket flytter nordover?
  4. Hvordan kan klyngen bidra til å redde villaksen?

Flere av disse spørsmål er omfattet i klyngens innspill til ny havbruksstrategi og inngår i klyngens handlingsplan for 2021 og årene framover.

Lakseklyngens handlingsplan for 2021

Klyngen er en viktig dialogarena som skal bidra med kunnskap og forsøkstiltak på viktige beslutningsprosesser hvor bærekraft i et langsiktig perspektiv er målet. Gjennom klyngen får medlemmene mulighet for medvirkning, og kan yte bidrag for å sikre egen næring for fremtiden.

Styrets handlingsplan og budsjett for 2021 beskriver 7 utviklingsprosjekter med en samlet kostnadsramme på kr. 4 660 000. Prosjektene har både innsats innen planlegging, samarbeid og analyse av samfunnsvirkninger. Av klyngens 7 prosjekter er disse 3 nye i handlingsplanen for 2021:

  • Nasjonal pilot: Felles kunnskapsgrunnlag og plattform for samhandling i kystsonen som forener målet om vekst med bærekraftig sameksistens. Piloten forankres til PO 12 som modellområde og med senere utvidelse til PO 11 og 13 i tråd med klyngens strategiplan. Tiltaket er sendt inn som innspill til Nærings- og fiskeridepartementets arbeid med nasjonal havbruksstrategi.
  • Utvikling av bærekrafts-indikatorer med PO12 som modellområde
  • Forstudie – teknologi- og kunnskapsstatus i lukket eller semilukket sjøanlegg med løsning for slamfjerning og forbedret arealbruk i kystsonen

Utover dette skal klyngens informasjons- og formidlingsarbeid styrkes. Klyngens mangeårige samarbeid med Havforskningsinstituttet med sporing av utvandrende lakseyngel i Altafjordsystemet videreføres. Arbeid med styrkning av beredskapsløsninger videreføres, der hovedsatsingen omfatter utvikling av automatisk fiskefelle i laksevassdrag, for å stoppe oppgang av pukkellaks og rømt oppdrettslaks. Prosjektet er et samarbeid med flere parter.