Bakgrunn

Oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjø er regulert av produksjonsområdeforskriften fra16.01.17. Landet er delt inn i 13 produksjonsområder (PO-er) der produksjonen reguleres ut fra områdets miljømessige bærekraft. Påvirkningen av lakselus på vill laks er gjeldende miljøindikator. Forskriften forventes utvidet med flere indikatorer, ref. Havforskningsinstituttet. Det skilles mellom rød, gul og grønn miljøstatus (trafikklyssystemet).

To områder har rød status med krav om redusert biomasse og to har gul status med uendret biomasse. Det øker presset på gjenværende områder. Framtidig vekst betinger at det enkelte PO opprettholder grønt lys. Her er oppdretterne i et PO gjensidig avhengig av hverandre. Det krever

1. mer samordnet innsats mellom aktørene,
2. et utvidet kunnskapsgrunnlag for å forstå hvordan sykdom, smitte og fiskedødelighet spres internt og mellom PO-er og hva dette krever av tiltak for å opprettholde fortsatt grønn status.

I dag styres forvaltningen av laksenæringen via 8 sektorlover. Disse stiller en rekke særkrav til de enkelte anlegg. Det er ikke utviklet tilsvarende krav og modell for samhandling for et helt PO for å i møte-komme forskriftens krav.

Videre ser en at kommunene innenfor et PO gjennom kystsone -og arealplaner har forskjellig vekststrategi. En kommune kan ha en offensiv vekststrategi, mens naboen kan ha strategi med stans i vekst. Det er behov for å se arealtildeling til laksenæringen i sammenheng med hvordan vind- og tidevannsdrevet havstrømmer påvirker lus- og smittespredning på tvers av kommunegrenser innenfor og mellom PO-er. Likeså se hvordan arealbruk i laksenæringen kommer i berøring med gyte-, oppvekst-, fiske- og vandringsområder for ulike villfiskarter.

Bærekraftig vekst i laksenæringen vil bli underlagt flere krav, styrt både av nasjonale sektor-myndigheter, lokale nærings- og samfunnsinteresser og globale miljøkrav. Det er stort behov for å få fram et utvidet kunnskapsgrunnlag og modell for samhandling i kystsonen som tar opp disse utfordringene. Dette utgjør kjernen i Lakseklyngens virksomhet. Klyngen ønsker å utvikle en pilot for dette med PO12 som modellområde. Prosjektet er forankret i klyngens strategiplan, gjennom-ført i en omfattende prosess i 2020i nært samarbeid med fylket, kommunene og oppdretts-selskapene.

Prosjektets løsning for videre arbeid

Lakseklyngen, i lag med medlemsbedriftene, har inngått et samarbeid med UiT i lag med flere andre parter, der det er søkt forskningsområdet om finansiering til et 4-årig kompetanse- og samarbeidsprosjekt innenfor Forskningsrådets utlysning “Arealer under press i fjord- og kystsonen”.  Parallelt skal det jobbes med å få ansatt en nærings-PhD kandidat som skal jobbe med dette fagfeltet for klyngens medlemmer, der Visjona er vertsbedrift og prosjektansvarlig. Målet er å ha begge prosjektene i operativ drift fra 2. halvår 2022.

Prosjektet har fokus på to hovedelementer:

1. a) Fremskaffe et utvidet kunnskapsgrunnlag innenfor kritiske fagdisipliner som fokuserer på bærekraft i helt PO og ikke kun for en enkelt lokalitet. Særlig kritisk er kunnskaper om fiskehelse, fiskesykdommer, smittespredning og fiskedødelighet mellom lokaliteter innenfor og mellom oppdrettssoner i et PO.
2. b) Utvikle modell for kunnskapsbasert kystsoneforvaltning og samhandling mellom ulike interessenter som ivaretar krav til bærekrafts drevet nærings- og samfunnsutvikling. Utfordringen er å få til ny forvaltningsmodell som både ivaretar krav til bærekraft nedfelt i sektorlover for den enkelte lokalitet, samtidig som en utvikler kunnskap og nye modeller for samhandling som ivaretar krav til bærekraft for hele PO-et.

FoU-mål

Forprosjektet skal lede til FoU-arbeid forankret til PO12 Vest-Finnmark som pilot, for kunnskapsbasert kystsoneforvaltning og samhandling. Dette skal føre fram til modeller som forener vekst og bærekraft blant lakseoppdrettere og mellom lakseoppdrett og andre nærings- og samfunnsinteresser i kystsonen.

Prosjektet ledes fra Norges fiskerihøgskole ved UiT. Deltakere fra forskningssiden ellers er Nofima, Juridisk fakultet ved UiT, Institutt for samfunnsvitenskap ved UiT og Akvaplan Niva. Partnere fra forvaltningen er Troms og Finnmark fylkeskommune og Vest-Finnmark regionråd. Fra næringslivet deltar Lakseklyngen i Vest-Finnmark, koordinert av Visjona A/S.