Ny kunnskap og nye tålegrenser for eksponering for miljøgiftene dioksiner og dioksinlignende PCB-er og for perfluoralkylstoffene PFOS og PFOA (PFAS-er), er bakgrunnen for at Mattilsynet ba om en ny nytte- og risikovurdering.
Mattilsynet ønsket svar på hvilke helsemessige konsekvenser det vil få hvis befolkningen i Norge fortsetter å spise samme mengde fisk som i dag, og hvis den øker opp til nivået som Helsedirektoratet anbefaler.
Kostrådet fra Helsedirektoratet er å spise fisk til middag to til tre ganger i uken, og også bruke fisk som pålegg. Det utgjør 300 – 450 gram tilberedt fisk i uken for voksne. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell og sild.
Les mer om dette hos Vitenskapskomiteen for mat og miljø, som nettopp har publisert en rapporten bestilt av Mattilsynet. Se mer her.
VKM skriver på sine sider at: Den kvantitative analysen som VKM har gjennomført, tyder på at det vil bli flere tilfeller av sykdom og dødsfall for flere av helseutfallene, hvis inntaket av fisk går ned til 150 gram per uke.
-Det indikerer at lavt inntak av fisk er en mulig helserisiko, og at man ved dagens inntak går glipp av gunstige effekter av å spise fisk, sier Lene Frost Andersen. Hun har vært faglig leder av arbeidet.
Havforskningsinstituttet skriver på sine sider:
Slik overvåkes oppdrettsfisken
Havforskningsinstituttet analyserer årlig innholdet av uønskede stoffer i oppdrettsfisk for Mattilsynet. Overvåkningen av oppdrettsfisk er regulert ut fra et EU-direktiv (96/23) og krever at Mattilsynet tar én prøve for hvert tonn oppdrettsfisk som produseres. De siste årene har det vært tatt prøver fra omtrent 12000 oppdrettsfisk hvert år.
Prøvene analyseres enten som enkeltprøver eller samleprøver fra fem og fem fisk. En tredjedel av prøvene analyseres for ulovlige stoffer, mens resten analyseres for rester av uønskede stoffer. En detaljert oversikt over antall, analyser og resultater finnes i den årlige overvåkningsrapporten vi publisererer som nettrapport (Se oversikten nettrapporter – overvåkingsgruppens rapporter)
Dersom Havforskningsinstituttet finner uønskede stoffer i fisken som ligger over nivåene som EU har satt, blir Mattilsynet varslet. Om nødvendig iverksetter Mattilsynet tiltak, som advarsler og begrensinger.
Slik overvåkes fiskefôret
Havforskningsinstituttet overvåker årlig fiskefôr på oppdrag for Mattilsynet. Prøver blir tatt fra fôrprodusenter fra fabrikker på ulike steder i landet, og på ulike tidspunkt av året. Fôret og fôringrediensene, både marine og vegetabilske, analyseres for både uønskede stoffer og næringsstoffer. Målet er å få et representativt utvalg av fiskefôr og fôringredienser som blir brukt i norsk fiskefôrproduksjon, og kartlegge potensielle farer knyttet til fiskefôr som kan være en risiko for folkehelse, fiskehelse, fiskens velferd eller som kan føre til skader på miljøet.
Norge følger fôrlovgivningen i EU. Denne blir jevnlig endret og oppdatert i samsvar med forandringer i EUs fôrlovgivning. Resultatene av fôrovervåkningen publiseres i en egen, årlig nettrapport. (Se oversikten nettrapporter – overvåkingsgruppens rapporter)