Illustrasjon fra Havforskningsinstituttet.

Metoden kan oppfattes som enkel og bygger på et kjent prinsipp. Når laksen har fått nok mat trekker den unna fôringsstedet i merden. Når ekkoloddet finner ut at grensenivået for antall laks til stede ved fôring er nådd, stoppes måltidet. Laksen bli foret tilstrekkelig og mindre fôr går til spille.

En ny publikasjon fra Ole Folkedal og hans kolleger baserer seg på et arbeid som startet på 90-tallet. På Havforskningsinstituttets nettside hi.no kan man lese:

– Den gangen visste de grovt hvordan et sånt system kunne settes opp. Nå har vi tatt prinsippet opp fra glemselen igjen og testet det med ny software og hardware, sier Folkedal.

– Og så har vi gått mer inn i de biologiske og tekniske kriteriene for å få det til å fungere. Artikkelen vår er en slags brukerveiledning for hvordan laks kan fôres autonomt. Resultatene er også relevante for fôringsstrategi og fôringskontroll på generell basis, legger han til.

Testet ulike måltidshastigheter

Forsøkene i studien fant sted ved HIs forskningsstasjon i Austevoll. Den nye fôringsmetoden ble testet ut på omtrent 12 000 laks i tre merder. Om sommeren ble forsøkene utført på laks på rundt ett kilo og om vinteren på laks på rundt 5,5 kilo.

Forskerne har blant annet sett på fôringsintensiteten. Altså hvor kjapt måltidet bør vare. Først ble fisken vennet til å spise gjennom åtte timer hver dag. Så har forskerne gradvis halvert måltidshastigheten: fire, to og til slutt én time hver dag.

– Det vi ser er at når vi øker tempoet på utfôringen, altså har et kortere måltid, responderer laksen sterkere. Du tiltrekker deg flere fisk hvis du skyter ut mange pellets enn hvis du serverer få pellets, sier Folkedal.

Da får ekkoloddet også et sterkere signal på appetitten og det blir lettere å kontrollere fôringen.

Rapporten er publisert hos det vitenskapelige tidsskriftet Aquaculture. Her kan du lese sammendraget og laste ned rapporten.