Den 8. mars ble de avholdt årsmøte i Lakseklyngen i Alta. På sakslisten inngikk vanlige årsmøtesaker med behandling av årsregnskap 2021, handlingsplan og budsjett for 2022 og valg.
På valg stod styremedlem Roger Pedersen, Grieg Seafood og Jo Espen Tau Strand, UiT Norges arktiske universitet. Begge ble enstemmig gjenvalgt. Nytt varamedlem til styret ble Jens-Vidar Viken, Salmar. Gjenvalgt ble også valgkomiteen som består av leder Jørgen Kristoffersen, Alta kommune og Per-Arne Emaus, Akvaplan Niva og med Kurt Johnsen, Visjona som varamedlem.
Handlingsplanen for 2022 har et samlet budsjett på 4,2 mill. kr fordelt på 8 enkeltprosjekt. Hovedprosjektene i årets handlingsplan gjelder:
PO 12 – Pilot kystsoneforvaltning – Kunnskapsutvikling og samhandling. Prosjektet har fokus på to hovedelementer:
a) Fremskaffe et utvidet kunnskapsgrunnlag innenfor kritiske fagdisipliner som fokuserer på bærekraft i helt PO og ikke kun for en enkelt lokalitet. Særlig kritisk er kunnskaper om fiskehelse, fiskesykdommer, smittespredning og fiskedødelighet mellom lokaliteter innenfor og mellom oppdrettssoner i et PO.
b) Utvikle modell for kunnskapsbasert kystsoneforvaltning og samhandling mellom ulike interessenter som ivaretar krav til bærekrafts drevet nærings- og samfunnsutvikling. Utfordringen er å få til ny forvaltningsmodell som både ivaretar krav til bærekraft nedfelt i sektorlover for den enkelte lokalitet, samtidig som en utvikler kunnskap og nye modeller for samhandling som ivaretar krav til bærekraft for hele PO-et.
Lakseklyngen i lag med medlemsbedriftene har inngått et samarbeid med UiT i lag med flere andre parter, der det er søkt om finansiering til et 4-årig kompetanse- og samarbeidsprosjekt innenfor Forskningsrådets utlysning “Arealer under press i fjord- og kystsonen”. Parallelt skal det jobbes med å få ansatt en nærings-PhD kandidat som skal jobbe med dette fagfeltet for klyngens medlemmer, der Visjona er vertsbedrift og prosjektansvarlig. Målet er å ha begge prosjektene i operativ drift fra 2. halvår 2022.
Smoltsporing ytre kyst i samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI), er en videreføring av tidligere arbeid med smoltsporing fra Altaelva. Prosjektet er et samarbeid mellom Lakseklyngen og Havforskningsinstituttet, der Akvaplan-niva er utførende part og prosjektansvarlig på vegne av Lakseklyngen.
Regjeringen har uttalt at ytre kyst er et prioritert område for å skaffe kunnskap om post-smoltens vandringer. Med smoltsporingsprosjektet er vi rett i tiden. «Om fisken vandrer ut fra kysten og rett til havs vil den relativt raskt forlate områder med høyt lusepress. Det motsatte kan imidlertid være tilfellet om den vandrer langs kysten og blir eksponert for høye tettheter av lakselus», sitat fra Styringsgruppens oppsummering og vurdering av lakseluspåvirkning på ville laksefisk 2021.
Ringvirkninger – forstudie datatilrettelegging
Ringvirkningsanalysen av havbruksnæringa i Vest-Finnmark, som ble utført av Visjona i 2019 for Vest-Finnmark Regionråd, viste at det var utfordrende og svært arbeidskrevende for havbruksselskapene å hente ut tilpassede innkjøps- og leverandørdata fra regnskapssystemene. Dette til tross for at kostnader registreres på den enkelte lokalitet. Analysen skulle både vise selskapenes totale innkjøp og ringvirkninger på region- og kommunenivå. Problemet var at innkjøp fra store landsdekkende leverandører ofte var bokført på hovedkontornivå selv om det var lokale avdelinger som fysisk leverte varen eller tjenesten.
Det er også et problem at dagens analyser av verdiskaping ikke godt nok fanger opp det som skapes i ulike deler av verdikjeden. Verdiskapningen som bl.a. skjer ute på matfiskanleggene i kommunene blir i liten grad synliggjort i dagens modeller. Det skaper et inntrykk av at verdiskapningen i hovedsak skjer sentralt i større byer ved selskapenes hovedkontor m.v.
Denne forstudien skal legge til rette for bedre og enklere registrering av innkjøpsdata og verdiskapning på selskapsnivå med mest mulig presist geografisk plassering av aktivitet, både til bruk for oppdrettsselskapene selv og i større ringvirkningsanalyser for en region mv. Forstudien skal også være en forberedelse til å få gjennomføre ny ringvirkningsanalyse i 2023. Dataene fra undersøkelsen vil bl.a. bidra til å få kartlagt bransje-/forretningsområder med mulighet for leverandørutvikling og økte lokale vare- og tjenesteleveranser til oppdrettsnæringen.
Automatisk fiskefelle – Forprosjekt i store vassdrag. Prosjekt ved River Protection i samarbeid med forpakterne av Alta- og Tanaelva
Lakseklyngen og River Protection AS har siden 2019 hatt et samarbeid om utvikling av en automatisk fiskefelle som skal kunne hindre pukkellaks og rømt oppdrettslaks i å ta seg seg opp i laksevassdrag. Fram til nå har det vært arbeidet med løsning for små og mellomstore lakseelver. Nå utvides arbeidet der den nye løsningen også skal videreutvikles og tilpasses for store lakseelver med større dybde og vannføring. Løsningen består av flere komponenter. Sentralt i dette er ledegjerde, sorteringsenhet (sluse), fangstkammer og tilknyttet landbase. Sorteringsenheten med utstyr for å sortere fisk basert på maskinlæring og fotografisk identifisering av ulike fiskearter, er “hjernen” i løsningen. Uønsket fisk ledes inn i et fangstkammer mens annen fisk slippes videre opp i vassdraget.
Prosjektet videreføres nå med River Protection AS som prosjekteier i samarbeid med forpakterne av Alta- og Tanaelva. Andre samarbeidsparter og deltakere er bl.a. Arges AS, Alta kommune. Det er også søkt om prosjektstøtte fra Sametinget til tiltaket. Tiltak for å få bukt med pukkellaks krever at det også utvikles løsninger tilpasset for store vassdrag. Derfor er prosjektet svært viktig for vern av atlantisk villaks i våre vassdrag.
Havbruk – bærekraftig verdiskaping og sameksistens, muligheter og utfordringer i produksjonsområdene.
I etterkant av det ordinære årsmøtet var Stig Karlstad fra Norce invitert til å orientere om Norce sitt arbeid i prosjekt PO12 – Pilot for kystsoneforvaltning, kunnskapsgrunnlag og samhandling.
Arbeidet inngår i et forprosjekt som ble startet opp i 2021 og som nå søkes videreført i et flerårig hovedprosjekt med UiT som prosjektansvarlig søker. Arbeidet har hatt som mål å skaffe innsikt i hvordan kommuner og oppdrettsaktører i PO12 oppfatter PO-forskriften, behovet for områdesamarbeid og betydningen som Havbruksfondet og ordningen med produksjonsavgift har for kommunenes forvaltning i kystsonen sett ut fra ulike vekstscenarier. I foredraget ble det bl.a. informert om hvordan Havbruksfondets midler er fordelt mellom fylker i landet om mellom kommuner internt i Troms og Finnmark. Ett av hovedkonklusjonene er at det er et stort behov for å skape et utvidet felles kunnskapsgrunnlag mellom næringsinteresser, vertskommuner og øvrig forvaltning. Arbeidet er under avslutning og vil bli publisert så snart sluttrapporten er ferdigstilt.