Les mer om prosjektet her og se flere videoer fra prosjektet. 

Klipp gjort av Mediaveien.

Innlegget // Smoltsporingsprosjektet – oppsummerende video dukket først opp på Lakseklyngen SA.

Lakseklyngen har fått delfinansiering fra Forregion Finnmark fylkeskommune med 50% av forprosjektkostnadene til et prosjekt som skal bidra til grunnforskning på adferdsbiologi hos laksefisk i våre nordligste fjordsystemer, og hvordan klima og parasitter påvirker laks, sjøørret og sjørøye. Målsetningen for forprosjektet er å framskaffe et grunnlagt til et hovedprosjekt som gir basiskunnskap som behøves for å vurdere hvordan ville bestander av laksefisk påvirkes av oppdrett i produksjonsområde 12 Vest-Finnmark (PO12). Meningen er å danne grunnlag for et hovedprosjekt som skal sammenligne Altafjordsystemet og Porsangerfjorden med anadrom fisk som hovedtema. Dette forprosjektet har to delmål:

Delmål 1: Utarbeidet tematisk grunnlag for bruk av telemetri og genetiske markører å studere laksefisk i Altafjorden og Porsangerfjorden, fjorder henholdsvis med og uten oppdrett.

Delmål 2: Utarbeidet tematisk grunnlag for å skaffe til veie data om vandringsmønster og lusepåslag på vill fisk, og studere hvordan disse faktorene endrer seg mellom år i forhold til klima.

Prosjektet rigges nå sammen med samarbeidspartnere. Lakseklyngen er prosjekteier og finansierer de øvrige 50%. Partnere er Akvaplan-niva og UiT. Eirik Haugstvedt Henriksen fra Akvaplan-niva er prosjektleder. Prosjektgruppen for øvrig består av Jenny Jensen, Akvaplan-niva; Jo-Espen Tau Strand, UiT; Per_Arne Emaus, Laksklyngen.

Innlegget // Forprosjekt: Fjordlus – lusetrykk og vandringsmønster hos vill laksefisk i fjord med ulik grad av oppdrett dukket først opp på Lakseklyngen SA.

Lakseklyngen gjennomfører i 2024 et prosjekt for å finne ut av hvordan vill laksesmolt beveger seg fra elv til ytre kyst. Her får du vite om bakgrunnen for prosjektet, hensikten med det, og litt om hvordan det blir gjennomført. Prosjektet blir gjennomført av Akvaplan-niva sin avdeling i Alta i samarbeid med øvrige klyngemedlemmer. Prosjektet ventes ferdigstilt i løpet av høsten 2024.

Innlegget // Smoltsporing fra Repparfjordelva – utsett av loggere dukket først opp på Lakseklyngen SA.

Lakseklyngen gjennomfører i 2024 et prosjekt for å finne ut av hvordan vill laksesmolt beveger seg fra elv til ytre kyst. Her får du vite om bakgrunnen for prosjektet, hensikten med det, og litt om hvordan det blir gjennomført. Prosjektet blir gjennomført av Akvaplan-niva sin avdeling i Alta i samarbeid med øvrige klyngemedlemmer. Prosjektet ventes ferdigstilt i løpet av høsten 2024.

Innlegget // Smoltsporing fra Repparfjordelva – merking av smolt dukket først opp på Lakseklyngen SA.

Se også resultater fra smoltsporingsprosjektet i Altafjord-systemet. : https://lakseklyngen.no/smolten-tar-snarveien-fra-elv-til-hav/

Innlegget // Smoltsporing fra Repparfjordelva 2024 – oppstart dukket først opp på Lakseklyngen SA.

Innlegget – Smolten tar snarveien fra elv til hav dukket først opp på Lakseklyngen SA.

Oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjø er regulert av produksjonsområdeforskriften fra16.01.17. Landet er delt inn i 13 produksjonsområder (PO-er) der produksjonen reguleres ut fra områdets miljømessige bærekraft. Påvirkningen av lakselus på vill laks er gjeldende miljøindikator. Forskriften forventes utvidet med flere indikatorer, ref. Havforskningsinstituttet. Det skilles mellom rød, gul og grønn miljøstatus (trafikklyssystemet).

To områder har rød status med krav om redusert biomasse og to har gul status med uendret biomasse. Det øker presset på gjenværende områder. Framtidig vekst betinger at det enkelte PO opprettholder grønt lys. Her er oppdretterne i et PO gjensidig avhengig av hverandre. Det krever

1. mer samordnet innsats mellom aktørene,
2. et utvidet kunnskapsgrunnlag for å forstå hvordan sykdom, smitte og fiskedødelighet spres internt og mellom PO-er og hva dette krever av tiltak for å opprettholde fortsatt grønn status.

I dag styres forvaltningen av laksenæringen via 8 sektorlover. Disse stiller en rekke særkrav til de enkelte anlegg. Det er ikke utviklet tilsvarende krav og modell for samhandling for et helt PO for å i møte-komme forskriftens krav.

Videre ser en at kommunene innenfor et PO gjennom kystsone -og arealplaner har forskjellig vekststrategi. En kommune kan ha en offensiv vekststrategi, mens naboen kan ha strategi med stans i vekst. Det er behov for å se arealtildeling til laksenæringen i sammenheng med hvordan vind- og tidevannsdrevet havstrømmer påvirker lus- og smittespredning på tvers av kommunegrenser innenfor og mellom PO-er. Likeså se hvordan arealbruk i laksenæringen kommer i berøring med gyte-, oppvekst-, fiske- og vandringsområder for ulike villfiskarter.

Bærekraftig vekst i laksenæringen vil bli underlagt flere krav, styrt både av nasjonale sektor-myndigheter, lokale nærings- og samfunnsinteresser og globale miljøkrav. Det er stort behov for å få fram et utvidet kunnskapsgrunnlag og modell for samhandling i kystsonen som tar opp disse utfordringene. Dette utgjør kjernen i Lakseklyngens virksomhet. Klyngen ønsker å utvikle en pilot for dette med PO12 som modellområde. Prosjektet er forankret i klyngens strategiplan, gjennom-ført i en omfattende prosess i 2020i nært samarbeid med fylket, kommunene og oppdretts-selskapene.

Prosjektets løsning for videre arbeid

Lakseklyngen, i lag med medlemsbedriftene, har inngått et samarbeid med UiT i lag med flere andre parter, der det er søkt forskningsområdet om finansiering til et 4-årig kompetanse- og samarbeidsprosjekt innenfor Forskningsrådets utlysning “Arealer under press i fjord- og kystsonen”.  Parallelt skal det jobbes med å få ansatt en nærings-PhD kandidat som skal jobbe med dette fagfeltet for klyngens medlemmer, der Visjona er vertsbedrift og prosjektansvarlig. Målet er å ha begge prosjektene i operativ drift fra 2. halvår 2022.

Prosjektet har fokus på to hovedelementer:

1. a) Fremskaffe et utvidet kunnskapsgrunnlag innenfor kritiske fagdisipliner som fokuserer på bærekraft i helt PO og ikke kun for en enkelt lokalitet. Særlig kritisk er kunnskaper om fiskehelse, fiskesykdommer, smittespredning og fiskedødelighet mellom lokaliteter innenfor og mellom oppdrettssoner i et PO.
2. b) Utvikle modell for kunnskapsbasert kystsoneforvaltning og samhandling mellom ulike interessenter som ivaretar krav til bærekrafts drevet nærings- og samfunnsutvikling. Utfordringen er å få til ny forvaltningsmodell som både ivaretar krav til bærekraft nedfelt i sektorlover for den enkelte lokalitet, samtidig som en utvikler kunnskap og nye modeller for samhandling som ivaretar krav til bærekraft for hele PO-et.

FoU-mål

Forprosjektet skal lede til FoU-arbeid forankret til PO12 Vest-Finnmark som pilot, for kunnskapsbasert kystsoneforvaltning og samhandling. Dette skal føre fram til modeller som forener vekst og bærekraft blant lakseoppdrettere og mellom lakseoppdrett og andre nærings- og samfunnsinteresser i kystsonen.

Prosjektet ledes fra Norges fiskerihøgskole ved UiT. Deltakere fra forskningssiden ellers er Nofima, Juridisk fakultet ved UiT, Institutt for samfunnsvitenskap ved UiT og Akvaplan Niva. Partnere fra forvaltningen er Troms og Finnmark fylkeskommune og Vest-Finnmark regionråd. Fra næringslivet deltar Lakseklyngen i Vest-Finnmark, koordinert av Visjona A/S.

Innlegget // PO 12 – Pilot kystsoneforvaltning – Kunnskapsutvikling og samhandling dukket først opp på Lakseklyngen SA.

Laks poserer for kameraet.

Pukkellaks og rømt oppdrettslaks ansees som trusler mot våre ville laksestammer. Metodene som benyttes til å fjerne disse fra lakseelver er generelt svært arbeidskrevende og utøves gjerne på dugnad av elveforvalterne. Miljødirektoratet har en egen HP pukkellaks for å sette fokus på å hindre pukkellaks og rømt oppdrettslaks å gå opp i norske laksevassdrag. Her er beskrevet ulike teknikker for å bekjempe oppdrettsfisk og pukkellaks. Metodene er svært arbeidskrevende. Vårt mål er å utvikle en automatisk fiskefelle som hindrer oppgang av uønsket fisk mens ønsket fisk slippes videre. Artene identifiseres ved hjelp av bildegjenkjenning bygget på maskinlæring, eller såkalt kunstig intelligens. Et dataprogram lærers opp til å se forskjell på ulike fiskearter. Det kreves tusenvis av bildeeksempler for at dette skal bli presist nok.

Fellen gir samtidig full oversikt over hva som går opp i elvene. Det gir grunnlag for en mer presis forvaltning av elvene.

I en elv vil et ledegjerde lede fisken til fellen hvor den blir identifisert og sortert. De uønskede fiskene samles opp i et fangstkammer, mens de ønskede slippes videre.

Den automatiske fiskefellen må selvfølgelig røktes den også – ved tilsyn av utstyret og tømming av fangstkammeret.

I dette prosjektet vil en også utvikle en ny utgave av ledegjerder. De som finnes tilgjengelig nå er svært kostbare. En automatisk sorteringsløsning må være effektiv, men også mulig å realisere økonomisk.

Partnere i dette prosjektet er, utenom Lakseklyngen SA: River Protection IP, Mortensen KanAkva, Arges AS, Ole Petter Pedersen, Konseptide AS. Regionalt forskningsfond Arktis deltar med finansiering.  Fefo og  Miljødirektoratet deltok med delfinansiering av første fase av prosjektet.

Status per april 2021

Det må mange tusen bilder av ulik fisk til for å lære opp systemet.

• Vi har en prototype av fellens identifiseringsdel med belysning og fjernkontroll.
• Vi har kamera i undervannshus med kapasitet på 60 bilder per sekund med fortløpende overføring via fiberoptikk til land.
• Utstyret er testet og kalibrert. 30.000 bilder er tatt av oppdrettslaks og oppdrettsrøye ved anleggene til Grieg Seafood i Repvåg samt Kirkenes Røye. Dataprogrammet kan dermed trenes til å se forskjell på røye og laks allerede før utstyret kommer på plass i elva.

Gjenstående aktiviteter inneværende år

I samarbeid med Arges AS i Alta vil det bli produsert ledegjerde av typen «resistance board weir» (motstandsbrettgjerde) før sommeren. Slike gjerder er brukt i USA og Canada i mer enn 20 år. De er mer robuste enn den typen gjerder som benyttes til fisketellere i Norge i dag.

• Portsystemet, som sikrer at fisk kommer enkeltvis inn i fellen og deretter ledes til fangstkammer eller slippes videre opp i elva, vil bli ferdigstilt før sommeren.
• Testing av prototype og bildeinnsamling i elv vil bli gjort i Karpeelv i Sør-Varanger i samarbeid med Sør-Varanger Jeger- og Fiskerforening.
• Etter at utstyret er satt ut i elva får vi bilder av pukkellaks, villfisk og andre arter. Når vi har nok bilder vil vi trene dataprogrammet på nytt slik at disse fiskene kan indentifiseres. Da kan også sorteringsmekanismen i fellen aktiveres og fellen bli fullt ut funksjonell.

Gjenstående aktiviteter for årene fremover

• Gjennomføring av fullskalaforsøk 2022 og 2023 inntil 3 vassdrag i Troms og Finnmark.

Les Miljødirektoratets forslag til Handlingsplan mot pukkellaks her.

Innlegget // Automatisk fjerning av uønsket fisk i elv dukket først opp på Lakseklyngen SA.

Prosjektpartnere

Akvaplan-niva, Grieg Seafood, Havforskningsinstituttet (HI) og Visjona

Mål

Dokumentere virkninger av lusemidler på vannmiljøet og skalldyr i tilknytning til oppdrettsanlegg.

Aktiviteter og tidsplan

Prosjektet er under forberedelse.

I desember 2018 ble det arrangert et dialogmøte i Tromsø om temaet, på initiativ fra Fiskeridirektoratet, region Troms og Finnmark. Klyngen var invitert med på møtet av Grieg Seafood. Samtidig var aktører fra rekenæringen, havbruksnæringen, forvaltning og FoU-miljøer til stede. Tema var hvor mye påvirker lusemidler rekebestander.

Klyngen har også kontakt med Havforskningsinstituttet som aktuell bidragsyter i arbeidet. HI har de senere år på vegne av Fiskeridirektoratet gjennomført kartlegging av rekeforekomster i Porsanger og Tana. Dette er to fjorder med svært begrenset oppdrettsvirksomhet, som vil kunne være aktuelle referanseområder.

Det kan være aktuelt å gjennomføre forsøksfiske bl.a. med bruk av reketeiner der Visjona organiserer forsøksfisket i samarbeid med Havforskningsinstituttet. Målet er å få gjennomført en forprosjektfase i løpet av 1. halvår 2019

 

Foto: Alf Solli, SiteSense

Innlegget 19-03 // Lusemidler vs. skalldyr dukket først opp på Lakseklyngen SA.

]]> https://lakseklyngen.no/19-02-skottelus-i-finnmark/ Thu, 07 Mar 2019 13:23:42 +0000 https://lakseklyngen.no/?p=813 Mål: Kartlegge kunnskapsstatus om skottelus i oppdrettsnæringen i nord.

Innlegget 19-02 // Skottelus i Finnmark dukket først opp på Lakseklyngen SA.

]]>

Prosjektpartnere

Akvaplan-niva og havbruksselskapene i klyngen, sammen med FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond), samt flere andre eksterne partnere.

Mål

Kartlegge kunnskapsstatus om skottelus i oppdrettsnæringen i nord.

Aktiviteter og tidsplan

Prosjektet har en ramme på 1 MNOK, med oppstart i januar 2019. Klyngen er en sentral part i prosjektet da havbruksaktørene i klyngen har initiert prosjektutlysningen, samt at de bidrar direkte med data og kunnskap som skal brukes i studiet.

Det kan være aktuelt at klyngen også kan bidra med økonomisk støtte, hvis det blir nødvendig med tilleggs-studier.

Resultater

Oppnådd finansiering til oppstart av hovedprosjekt.

Foto: Alf Solli, SiteSense

Innlegget 19-02 // Skottelus i Finnmark dukket først opp på Lakseklyngen SA.