Styreleder, prosjektleder, prosjektansvarlig
Per-Arne Emaus, Akvaplan-niva
Administrativ leder, sekretær
Vidar Andreassen, Visjona
Styremedlemmer:
Jo E. Strand, UiTNorges Arktiske universitet
Alf Jostein Skjærvik, Salmar
Roger Pedersen, Cermaq
Bente Olsen Husby, Vest-Finnmark Rådet

Styret i Lakseklyngen 2026. Fra venstre, Roger Pedersen, Bente Olsen Husby, Per-Arne Emaus, Alf Jostein Skjærvik og Jo E. Strand

Innlegget dukket først opp på Lakseklyngen SA.

Les mer om prosjektet her og se flere videoer fra prosjektet. 

Klipp gjort av Mediaveien.

Innlegget // Smoltsporingsprosjektet – oppsummerende video dukket først opp på Lakseklyngen SA.

Fotograf: Odd Børre Humborstad / Havforskningsinstituttet

Det er igjen pukkellaksår. Dermed er det duka for storinnrykk av den uønskede arten, særlig i Troms og Finnmark.

Hvis du fanger pukkellaksen levende før den går opp i elvene, er han flott mat på høyde med vår egen atlantiske laks. Det er det forskerne nå forsøker å gjøre i Bugøynes, vest for Kirkenes, som del av et samarbeidsprosjekt mellom Møreforskning, Havforskningsinstituttet, Bivdu, Visjona, NOFIMA, FHF, Frøystad, Fisheries and Oceans Canada, NRC, Lyder Fisk og lokale fiskere.

Les hele artikkelen hos Havforskningsinstituttet her: https://www.hi.no/hi/nyheter/2025/juni/fiskar-pukkellaks-med-spesialsydd-kilenot

Innlegget Forskere fisker stillehavslaks med modifisert kilenot dukket først opp på Lakseklyngen SA.

Masterkandidat i biologi ved Arktisk animalsk fysiologi ved UiT, Vera Andreassen Løvold, har samarbeidet med Akvaplan-niva i smolsporingsprosjektet som Lakseklyngen har gående nå. Hennes interesse ligger i den prosessen villaks går gjennom i sin overgang fra det ferskvannet den klekkes i, til sjøvannet den skal vokse opp i.

Vera Andreassen Løvold fanger parr og smolt i Repparfjordelva. Foto: Jo Espen Tau Strand, Uit

Er laksen klar for havet og saltvannet?

Når laks går fra ferskvann til saltvann, må kroppen tilpasse seg store endringer. I ferskvann tar fisken inn for mye vann og mister salter, mens det motsatte skjer i saltvann. Derfor må laksen endre hvordan kroppen håndterer vann og salter – dette skjer i stor grad gjennom spesielle transportproteiner i gjellene. Denne tilpasningen kalles smoltifisering, og er en viktig del av laksens liv når den skal ut i havet. Et viktig spørsmål i både forskning og oppdrettsnæring er hvordan man kan vite om en laks er klar for dette skiftet.

Interessant protein i gjellene

I oppdrett måles ofte nivået av et bestemt protein (NKA) for å sjekke om laksen er «klar». Men nye funn viser at dette proteinet alene kanskje ikke gir et helt riktig bilde. I villaks – som selv «velger» når den går ut i sjøen – ser man forskjeller i genaktivitet mellom laks som bare ser ut som smolt og de som faktisk er helt klare. Her setter vi «velger» i gåseøyne, da det antakeligvis ikke er et bevisst valg, men det er gjerne styrt av ulike eksterne signaler, i motsetning til i oppdrettslaks der oppdretterne bestemmer når laksen skal settes ut i sjøen.

Redusere dødelighet med mer forskning

I forskning på dette har man også sett på noen nye gener som kanskje henger sammen med smoltifiseringen, og som kan være knyttet til endringer i immunforsvaret. Selv om vi ikke vet nøyaktig hva disse genene gjør, kan de vise seg å være viktige markører på hvor klar fisken egentlig er. Disse funnene er et lite steg i forståelsen av smoltifisering, men de kan på sikt hjelpe oppdrettsnæringen med å redusere tap av fisk når den flyttes fra ferskvann til sjøvann.

Veiledere for Vera har vært David Hazlerigg, UiT; Jo Espen Tau Strand, UiT; og Jenny Jensen, Akvaplan-niva.

Litt flere detaljer om hennes problemstilling og funn

Vera Andreassen Løvold var med på fangst i Repparfjordelva i midten av mai og i månedsskifte juni/juli 2024. Hun tok gjelleprøver av både parr og smolt fra to lokasjoner i elven (to lokasjoner ble valgt ut for å se om det var noen forskjell avhengig av hvor i elven de er).

En fisk i ferskvann har høyere ioneinnhold i kroppen enn det er i vannet rundt, noe som gjør at fisken tar til seg for mye vann og mister salter. I saltvann er det omvendt, og fisken står i fare for å bli dehydrert. Gjellene har et veldig stort overflateareal og er i kontakt med både det interne og eksterne miljøet, og fisken kan derfor motvirke en del av den passive transporten av vann og ioner over gjellene. Dette gjøres med transportproteiner i cellemembranen i gjellene. Når laksen smoltifiseres må den gå fra å aktivt ta opp ioner fra ferskvann, til å aktivt gi fra seg ioner til saltvann, for å motvirke den passive transporten som er beskrevet ovenfor. En av disse transportproteinene er NKA (Natrium-Kalium-ATPase), og en annen er CFTR. Genuttrykket vil endre seg gjennom smoltifisering som en slags forberedelse på at fisken skal til saltvann.

I oppdrettsnæringen brukes ofte ulike målinger av NKA (enten RNA (gennuttrykk), proteinnivå eller enzymaktivitet) for å estimere om fisken er klar for å overføres til saltvann eller ikke. Det er interessant å se på hvordan genuttrykket ser ut i villfisk, for villfisken kan «bestemme selv» når den skal forlate elva og entre fjorden.

Mye av oppgaven til Vera Andreassen Løvold er basert på et tidligere forsøk, som har sett at NKA ikke er avhengig av fotoperiode-historikk. I oppdrettsnæringen er det vanlig praktisk at for å få fisken til å smoltifiseres ordentlig, må de gjennom en periode på minst 6 uker med kort dag (kort fotoperiode). Studiet hun bygger videre på så at uttrykket av NKA endres uavhengig av hvor lang periode med kort dag fiskene har hatt. Dette kan antyde at genuttrykket av dette proteinet ikke er den beste indikasjonen på om laksen smoltifiseres ordentlig.

Kort fortalt sier resultatene at der er et skille i genuttrykk mellom fisk som blir karakterisert som smolt på våren (fisk B på illustrasjonen), og fisk som er tydelig smolt på sommeren (fisk C). Basert på utseende er fisk B i smoltifiseringsprosessen, men den er fremdeles ikke ferdig smoltifisert. Om man ser på genuttrykket til fisk B, kunne man derimot antydet av den er klar for å overføres til saltvann. Det er her de nye markørene (genene) kommer inn. Det er lite litteratur på hva funksjonen til disse genene faktisk er, men det er mulig de har noe med immunologi å gjøre, da det også er en endring i immunsystemet til fisken under smoltifisering. Resultatene kan likevel antyde at disse genene kan være viktig for en ordentlig smoltifisering, men det kreves fremdeles mer forskning for å kunne si noe mer spesifikt om dette.

Disse resultatene har antakeligvis ikke noe konkret betydning sånn som de er idag, men det er resultater som kan åpne for videre forskning. Om dette er noe som undersøkes videre, og at det kan utvikles effektive og økonomiske metoder for å brukes i praksis, kan kanskje dødeligheten av laks ved overføring til sjøvann reduseres. Dette er likevel veldig i startfasen, og noe som må undersøkes mye videre.

Innlegget Masteroppgave – Er laksen klar for havet og saltvannet? dukket først opp på Lakseklyngen SA.

Lakseklyngen har fått delfinansiering fra Forregion Finnmark fylkeskommune med 50% av forprosjektkostnadene til et prosjekt som skal bidra til grunnforskning på adferdsbiologi hos laksefisk i våre nordligste fjordsystemer, og hvordan klima og parasitter påvirker laks, sjøørret og sjørøye. Målsetningen for forprosjektet er å framskaffe et grunnlagt til et hovedprosjekt som gir basiskunnskap som behøves for å vurdere hvordan ville bestander av laksefisk påvirkes av oppdrett i produksjonsområde 12 Vest-Finnmark (PO12). Meningen er å danne grunnlag for et hovedprosjekt som skal sammenligne Altafjordsystemet og Porsangerfjorden med anadrom fisk som hovedtema. Dette forprosjektet har to delmål:

Delmål 1: Utarbeidet tematisk grunnlag for bruk av telemetri og genetiske markører å studere laksefisk i Altafjorden og Porsangerfjorden, fjorder henholdsvis med og uten oppdrett.

Delmål 2: Utarbeidet tematisk grunnlag for å skaffe til veie data om vandringsmønster og lusepåslag på vill fisk, og studere hvordan disse faktorene endrer seg mellom år i forhold til klima.

Prosjektet rigges nå sammen med samarbeidspartnere. Lakseklyngen er prosjekteier og finansierer de øvrige 50%. Partnere er Akvaplan-niva og UiT. Eirik Haugstvedt Henriksen fra Akvaplan-niva er prosjektleder. Prosjektgruppen for øvrig består av Jenny Jensen, Akvaplan-niva; Jo-Espen Tau Strand, UiT; Per_Arne Emaus, Laksklyngen.

Innlegget // Forprosjekt: Fjordlus – lusetrykk og vandringsmønster hos vill laksefisk i fjord med ulik grad av oppdrett dukket først opp på Lakseklyngen SA.

På nettsiden til gruppen kan vi lese at gruppens forskning setter søkelys på samspillet mellom fisk og deres miljø i en kontekst av akvakultur. Gruppen utforsker miljøkrav og akvakulturteknologier, og integrerer bioteknologier knyttet til stress og velferd, fôr og ernæring, helse, reproduksjon og tidlige livsstadier.

Målet er å forstå hvordan biotiske og abiotiske faktorer påvirker biologien til oppdrettsfisk, med sikte på å definere oppvekstmiljøer som forbedrer fiskens ytelse og velferd.

Gruppen som jobber med dette har ekspertise innen fiskeimmunologi, helse, genetikk, fysiologi, ernæring og akvakulturteknologi, inkludert resirkulerende akvakultursystemer (RAS). Vi tar for oss forskningsproblemer fra ulike perspektiver, med løsninger som potensielt involverer studier på molekylært nivå, gjennom celler og vev, til observasjoner av levende fisk.

Selv om det meste av arbeidet vårt utføres under kontrollerte forhold, deltar vi også i feltstudier i samarbeid med partnere fra oppdrettsnæringen.

I møte med medlemmer av Lakseklyngen holdt gruppen spennende presentasjoner om temaene:

• Stress-respons hos lakseyngel fra unnfangelse til ferdig klekket yngel
• Proteinstyrt sterilitet hos oppdrettslaks
• Opplæring og undervisning i RAS-biologi for ansatte i akvakulturnæringen

Forskningsgruppen viste til imponerende samhandling med næringen, der relevant akademisk kunnskap og formidling av dette står i sentrum.

Tilstede var deler av forskningsgruppen fra UiT, Lakseklyngen, Cermaq, Alta kommune, og Akvaplan-niva.

Takk for et givende møte – vi håper på mer samhandling framover.

Innlegget Forskningsgruppen for akvakultur og miljø møtte klyngemedlemmer dukket først opp på Lakseklyngen SA.

Lakseklyngen gjennomfører i 2024 et prosjekt for å finne ut av hvordan vill laksesmolt beveger seg fra elv til ytre kyst. Her får du vite om bakgrunnen for prosjektet, hensikten med det, og litt om hvordan det blir gjennomført. Prosjektet blir gjennomført av Akvaplan-niva sin avdeling i Alta i samarbeid med øvrige klyngemedlemmer. Prosjektet ventes ferdigstilt i løpet av høsten 2024.

Innlegget // Smoltsporing fra Repparfjordelva – utsett av loggere dukket først opp på Lakseklyngen SA.

Lakseklyngen gjennomfører i 2024 et prosjekt for å finne ut av hvordan vill laksesmolt beveger seg fra elv til ytre kyst. Her får du vite om bakgrunnen for prosjektet, hensikten med det, og litt om hvordan det blir gjennomført. Prosjektet blir gjennomført av Akvaplan-niva sin avdeling i Alta i samarbeid med øvrige klyngemedlemmer. Prosjektet ventes ferdigstilt i løpet av høsten 2024.

Innlegget // Smoltsporing fra Repparfjordelva – merking av smolt dukket først opp på Lakseklyngen SA.

Se også resultater fra smoltsporingsprosjektet i Altafjord-systemet. : https://lakseklyngen.no/smolten-tar-snarveien-fra-elv-til-hav/

Innlegget // Smoltsporing fra Repparfjordelva 2024 – oppstart dukket først opp på Lakseklyngen SA.

Innlegget Lakseklyngen presenterer noen av medlemmene, Cermaq, Finnmark dukket først opp på Lakseklyngen SA.