Styreleder, prosjektleder, prosjektansvarlig
Per-Arne Emaus, Akvaplan-niva
Administrativ leder, sekretær
Vidar Andreassen, Visjona
Styremedlemmer:
Jo E. Strand, UiTNorges Arktiske universitet
Alf Jostein Skjærvik, Salmar
Roger Pedersen, Cermaq
Bente Olsen Husby, Vest-Finnmark Rådet

Styret i Lakseklyngen 2026. Fra venstre, Roger Pedersen, Bente Olsen Husby, Per-Arne Emaus, Alf Jostein Skjærvik og Jo E. Strand

Innlegget Nytt styre i Lakseklyngen dukket først opp på Lakseklyngen SA.

Fotograf: Odd Børre Humborstad / Havforskningsinstituttet

Det er igjen pukkellaksår. Dermed er det duka for storinnrykk av den uønskede arten, særlig i Troms og Finnmark.

Hvis du fanger pukkellaksen levende før den går opp i elvene, er han flott mat på høyde med vår egen atlantiske laks. Det er det forskerne nå forsøker å gjøre i Bugøynes, vest for Kirkenes, som del av et samarbeidsprosjekt mellom Møreforskning, Havforskningsinstituttet, Bivdu, Visjona, NOFIMA, FHF, Frøystad, Fisheries and Oceans Canada, NRC, Lyder Fisk og lokale fiskere.

Les hele artikkelen hos Havforskningsinstituttet her: https://www.hi.no/hi/nyheter/2025/juni/fiskar-pukkellaks-med-spesialsydd-kilenot

Innlegget Forskere fisker stillehavslaks med modifisert kilenot dukket først opp på Lakseklyngen SA.

Masterkandidat i biologi ved Arktisk animalsk fysiologi ved UiT, Vera Andreassen Løvold, har samarbeidet med Akvaplan-niva i smolsporingsprosjektet som Lakseklyngen har gående nå. Hennes interesse ligger i den prosessen villaks går gjennom i sin overgang fra det ferskvannet den klekkes i, til sjøvannet den skal vokse opp i.

Vera Andreassen Løvold fanger parr og smolt i Repparfjordelva. Foto: Jo Espen Tau Strand, Uit

Er laksen klar for havet og saltvannet?

Når laks går fra ferskvann til saltvann, må kroppen tilpasse seg store endringer. I ferskvann tar fisken inn for mye vann og mister salter, mens det motsatte skjer i saltvann. Derfor må laksen endre hvordan kroppen håndterer vann og salter – dette skjer i stor grad gjennom spesielle transportproteiner i gjellene. Denne tilpasningen kalles smoltifisering, og er en viktig del av laksens liv når den skal ut i havet. Et viktig spørsmål i både forskning og oppdrettsnæring er hvordan man kan vite om en laks er klar for dette skiftet.

Interessant protein i gjellene

I oppdrett måles ofte nivået av et bestemt protein (NKA) for å sjekke om laksen er «klar». Men nye funn viser at dette proteinet alene kanskje ikke gir et helt riktig bilde. I villaks – som selv «velger» når den går ut i sjøen – ser man forskjeller i genaktivitet mellom laks som bare ser ut som smolt og de som faktisk er helt klare. Her setter vi «velger» i gåseøyne, da det antakeligvis ikke er et bevisst valg, men det er gjerne styrt av ulike eksterne signaler, i motsetning til i oppdrettslaks der oppdretterne bestemmer når laksen skal settes ut i sjøen.

Redusere dødelighet med mer forskning

I forskning på dette har man også sett på noen nye gener som kanskje henger sammen med smoltifiseringen, og som kan være knyttet til endringer i immunforsvaret. Selv om vi ikke vet nøyaktig hva disse genene gjør, kan de vise seg å være viktige markører på hvor klar fisken egentlig er. Disse funnene er et lite steg i forståelsen av smoltifisering, men de kan på sikt hjelpe oppdrettsnæringen med å redusere tap av fisk når den flyttes fra ferskvann til sjøvann.

Veiledere for Vera har vært David Hazlerigg, UiT; Jo Espen Tau Strand, UiT; og Jenny Jensen, Akvaplan-niva.

Litt flere detaljer om hennes problemstilling og funn

Vera Andreassen Løvold var med på fangst i Repparfjordelva i midten av mai og i månedsskifte juni/juli 2024. Hun tok gjelleprøver av både parr og smolt fra to lokasjoner i elven (to lokasjoner ble valgt ut for å se om det var noen forskjell avhengig av hvor i elven de er).

En fisk i ferskvann har høyere ioneinnhold i kroppen enn det er i vannet rundt, noe som gjør at fisken tar til seg for mye vann og mister salter. I saltvann er det omvendt, og fisken står i fare for å bli dehydrert. Gjellene har et veldig stort overflateareal og er i kontakt med både det interne og eksterne miljøet, og fisken kan derfor motvirke en del av den passive transporten av vann og ioner over gjellene. Dette gjøres med transportproteiner i cellemembranen i gjellene. Når laksen smoltifiseres må den gå fra å aktivt ta opp ioner fra ferskvann, til å aktivt gi fra seg ioner til saltvann, for å motvirke den passive transporten som er beskrevet ovenfor. En av disse transportproteinene er NKA (Natrium-Kalium-ATPase), og en annen er CFTR. Genuttrykket vil endre seg gjennom smoltifisering som en slags forberedelse på at fisken skal til saltvann.

I oppdrettsnæringen brukes ofte ulike målinger av NKA (enten RNA (gennuttrykk), proteinnivå eller enzymaktivitet) for å estimere om fisken er klar for å overføres til saltvann eller ikke. Det er interessant å se på hvordan genuttrykket ser ut i villfisk, for villfisken kan «bestemme selv» når den skal forlate elva og entre fjorden.

Mye av oppgaven til Vera Andreassen Løvold er basert på et tidligere forsøk, som har sett at NKA ikke er avhengig av fotoperiode-historikk. I oppdrettsnæringen er det vanlig praktisk at for å få fisken til å smoltifiseres ordentlig, må de gjennom en periode på minst 6 uker med kort dag (kort fotoperiode). Studiet hun bygger videre på så at uttrykket av NKA endres uavhengig av hvor lang periode med kort dag fiskene har hatt. Dette kan antyde at genuttrykket av dette proteinet ikke er den beste indikasjonen på om laksen smoltifiseres ordentlig.

Kort fortalt sier resultatene at der er et skille i genuttrykk mellom fisk som blir karakterisert som smolt på våren (fisk B på illustrasjonen), og fisk som er tydelig smolt på sommeren (fisk C). Basert på utseende er fisk B i smoltifiseringsprosessen, men den er fremdeles ikke ferdig smoltifisert. Om man ser på genuttrykket til fisk B, kunne man derimot antydet av den er klar for å overføres til saltvann. Det er her de nye markørene (genene) kommer inn. Det er lite litteratur på hva funksjonen til disse genene faktisk er, men det er mulig de har noe med immunologi å gjøre, da det også er en endring i immunsystemet til fisken under smoltifisering. Resultatene kan likevel antyde at disse genene kan være viktig for en ordentlig smoltifisering, men det kreves fremdeles mer forskning for å kunne si noe mer spesifikt om dette.

Disse resultatene har antakeligvis ikke noe konkret betydning sånn som de er idag, men det er resultater som kan åpne for videre forskning. Om dette er noe som undersøkes videre, og at det kan utvikles effektive og økonomiske metoder for å brukes i praksis, kan kanskje dødeligheten av laks ved overføring til sjøvann reduseres. Dette er likevel veldig i startfasen, og noe som må undersøkes mye videre.

Innlegget Masteroppgave – Er laksen klar for havet og saltvannet? dukket først opp på Lakseklyngen SA.

På nettsiden til gruppen kan vi lese at gruppens forskning setter søkelys på samspillet mellom fisk og deres miljø i en kontekst av akvakultur. Gruppen utforsker miljøkrav og akvakulturteknologier, og integrerer bioteknologier knyttet til stress og velferd, fôr og ernæring, helse, reproduksjon og tidlige livsstadier.

Målet er å forstå hvordan biotiske og abiotiske faktorer påvirker biologien til oppdrettsfisk, med sikte på å definere oppvekstmiljøer som forbedrer fiskens ytelse og velferd.

Gruppen som jobber med dette har ekspertise innen fiskeimmunologi, helse, genetikk, fysiologi, ernæring og akvakulturteknologi, inkludert resirkulerende akvakultursystemer (RAS). Vi tar for oss forskningsproblemer fra ulike perspektiver, med løsninger som potensielt involverer studier på molekylært nivå, gjennom celler og vev, til observasjoner av levende fisk.

Selv om det meste av arbeidet vårt utføres under kontrollerte forhold, deltar vi også i feltstudier i samarbeid med partnere fra oppdrettsnæringen.

I møte med medlemmer av Lakseklyngen holdt gruppen spennende presentasjoner om temaene:

• Stress-respons hos lakseyngel fra unnfangelse til ferdig klekket yngel
• Proteinstyrt sterilitet hos oppdrettslaks
• Opplæring og undervisning i RAS-biologi for ansatte i akvakulturnæringen

Forskningsgruppen viste til imponerende samhandling med næringen, der relevant akademisk kunnskap og formidling av dette står i sentrum.

Tilstede var deler av forskningsgruppen fra UiT, Lakseklyngen, Cermaq, Alta kommune, og Akvaplan-niva.

Takk for et givende møte – vi håper på mer samhandling framover.

Innlegget Forskningsgruppen for akvakultur og miljø møtte klyngemedlemmer dukket først opp på Lakseklyngen SA.

Innlegget Lakseklyngen presenterer noen av medlemmene, Cermaq, Finnmark dukket først opp på Lakseklyngen SA.

Innlegget Vi presenterer noen av medlemmen i Lakseklyngen, Grieg Seafood dukket først opp på Lakseklyngen SA.

Innlegget Vi presenterer noen av medlemmen i Lakseklyngen, Maria Sparboe dukket først opp på Lakseklyngen SA.

Her er  Akvaplan Nivas kontorleder og senirorrådgiver Per-Arne Emaus.

Innlegget Vi presenterer noen av medlemmen i Lakseklyngen, Akvaplan-niva dukket først opp på Lakseklyngen SA.

Innlegget – Startvansker for pukkellaksfangst – fella i Tanavassdraget justert dukket først opp på Lakseklyngen SA.

«PreventLice» er et nytt webasert dataprogram som skal hjelpe oppdrettere langs kysten med å finne den beste beskyttelsen mot lakselus for hvert enkelt anlegg. Idéen er at de velger lokaliteten sin i programvaren – som deretter viser hvilken strategi for lusebeskyttelse som fungerer best basert på miljøet i området.

Det er Havforskningsinstituttet som har utviklet nettapplikasjonen, og prosjektet har vært finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) som en del av prosjektet ‘Optimalisere forebyggende lusestrategi ved å kombinere atferd, miljø og teknologi (PreventLice)’ tildelt Havforskningsinstituttet og Mowi ASA.

På Havforskningsinstituttets nettside kan vi lese:

– Vi har mye informasjon om hvordan vi best kan utnytte de teknologiene vi har forsket mest på for å redusere lusesmitte. Nå ønsker vi å dele dette med alle oppdretterne, sier forsker Tina Oldham, som har ledet utviklingen av programvaren.

Les også: Slik halverte forskerne mengden lakselus i et oppdrettsanlegg

Utviklingen av programvaren er en del av et nylig avsluttet FHF-prosjekt. Oldham forteller at hovedmålet er å bruke all tilgjengelig informasjon, og summere den opp på en måte som gjør det mulig for alle å forstå.

Skal gjøre det enklere å velge lusestrategi
Tidligere har det vært stort fokus på å minimere kontakten mellom laks og lus i de øvre vannmassene, men under gitte forhold med endringer i for eksempel saltholdighet vil ikke det fungere.

– Tanken bak «PreventLice» er at det skal være enkelt å velge en strategi som kan fungere godt, basert på de lokale miljøforholdene på de forskjellige lokalitetene, sier Oldham.

Appen er laget slik at den kan brukes på alle aktive oppdrettsanlegg i Norge.

Les hele artikkelen her: https://www.hi.no/hi/nyheter/2023/mai/ny-app-gir-oppdretterne-lusehjelp

Innlegget Ny app gir oppdretterne lusehjelp dukket først opp på Lakseklyngen SA.